Kvantitativ metodikk er viktig i vitenskapelig forskning, fokusert på kvantifisering og statistisk analyse. Den brukes blant annet til å etablere årsakssammenhenger, sammenligne grupper og validere teorier. Det er grunnleggende i disipliner som psykologi, medisin og samfunnsvitenskap, og tilbyr presise og replikerbare resultater.
De kvantitativ metodikk Det er en grunnpilar i vitenskapelig forskning. Imidlertid er det tilbakevendende forvirringer angående definisjonen og hvordan den skiller seg fra Kvantitativ undersøkelse per se. I denne artikkelen skal vi ta for oss egenskapene til kvantitativ metodikk, sitere noen definisjoner fra forskjellige forfattere og sammenligne det med motstykket: kvantitativ forskning. Videre vil vi kort berøre kvalitativ metodikk, for å gi et bredere perspektiv.
Annonser
I denne artikkelen finner du:
Definisjon av kvantitativ metodikk
De kvantitativ metodikk viser til det strukturelle rammeverket som styrer kvantitativ forskning. Den fokuserer på hvordan kvantitative data skal samles inn, analyseres og tolkes. Den inkluderer spesifikke verktøy, teknikker og tilnærminger som passer til dataenes kvantifiserbare natur.
Ulike forfattere har gitt sine definisjoner på kvantitativ metodikk:
- I følge Creswell (2009) er kvantitativ metodikk "en forskningstilnærming som involverer innsamling av kvantifiserbare data for å analysere sammenhenger mellom variabler ved hjelp av prosedyrer statistikk."
- For Babbie (2010), "fokuserer kvantitativ metodikk på å måle empiriske fenomener ved hjelp av matematiske og statistiske verktøy."
Hovedtrekkene
- Objektivitet: Dette er en av hovedstyrkene og fokusene til kvantitativ metodikk. I motsetning til kvalitative tilnærminger, som kan være fortolkende og subjektive, er kvantitativ metodikk streber etter å innhente data som er objektive og ikke påvirket av personlige meninger eller forforståelser om etterforsker. Konklusjonene er basert på konkrete og etterprøvbare data.
- Måling og kvantifisering: Selve essensen av denne metodikken er å transformere observasjoner og fenomener til kvantifiserbare data. Dette gir mulighet for sammenligning, analyse og generalisering. Det brukes skalaer, spørreskjemaer og andre verktøy som kan kodes numerisk, noe som gjør det enklere å anvende statistisk analyse.
- Reproduserbarhet: En studie som bruker kvantitativ metodikk er utformet på en slik måte at dersom en annen forsker skulle gjenta samme studie under de samme forholdene, skulle de oppnå lignende resultater. Denne egenskapen lar oss validere og bekrefte funn i ulike kontekster og populasjoner.
- Kontroll og manipulasjon: I eksperimentell kvantitativ forskning er det viktig å kontrollere eller manipulere en eller flere variabler for å observere deres effekt på andre variabler. Dette gjør det mulig å etablere årsakssammenhenger og ikke bare korrelasjon.
- Generalisering: Siden kvantitativ metodikk vanligvis bruker representative utvalg, kan de oppnådde resultatene ofte generaliseres til en bredere populasjon. Det er imidlertid avgjørende at prøvetakingen gjøres riktig for å sikre gyldigheten av disse generaliseringene.
- Formell og streng struktur: Kvantitativ forskning følger en formell struktur som inkluderer klar definisjon av hypoteser, utvalg av utvalg, datainnsamling og statistisk analyse. Denne strenge strukturen sikrer at studien er sammenhengende og logisk.
- Bruk av standardiserte instrumenter: Denne metodikken bruker ofte instrumenter som er validert og standardisert, noe som sikrer konsistens i datainnsamling og muliggjør sammenligning mellom ulike studier.
- Statistisk analyse: De kvantifiserte dataene analyseres ved hjelp av statistiske teknikker, som kan variere fra statistiske grunnleggende beskrivende tester (som gjennomsnitt og standardavvik) til mer komplekse tester, avhengig av arten av studiet.
Disse egenskapene gjenspeiler robustheten og presisjonen til kvantitativ metodikk. Ved å forstå og anvende disse prinsippene på riktig måte, kan forskere få klar og objektiv innsikt i fenomenet som studeres.
Forskjeller mellom kvantitativ metodikk og kvantitativ forskning
Selv om disse to ideene er iboende relatert, er de ikke utskiftbare:
- Kvantitativ metodikk: Som vi nevnte tidligere, er det rammeverket som styrer kvantitativ forskning. Bestem verktøyene og teknikkene som skal brukes, hvordan dataene skal samles inn og analyseres, og hvordan resultatene skal tolkes.
- Kvantitativ undersøkelse: Det refererer til den generelle tilnærmingen der vi søker å måle fenomener og etablere kvantitative sammenhenger mellom variabler.
Kvalitativ metodikk: En kort omtale
I motsetning til den kvantitative motparten, kvalitativ metodikk fokuserer på å utforske fenomener i dybden, søke å forstå betydninger, tolkninger og menneskelige erfaringer. Den fokuserer ikke på kvantifisering, men på tolkning og beskrivelse.
Avslutningsvis er det viktig å forstå forskjellen mellom metodikk og forskningstilnærming for å gjennomføre nøyaktige og sammenhengende studier i den akademiske og vitenskapelige verden. De kvantitativ metodikk Det er et viktig verktøy som veileder hvordan forskere nærmer seg og analyserer kvantifiserbare data.
Når kvantitativ metodikk brukes
De kvantitativ metodikk Det brukes i en rekke sammenhenger og disipliner når forskere søker etter spesifikke svar som kan kvantifiseres og analyseres statistisk. Nedenfor er noen av situasjonene og målene som denne metodikken brukes for:
- Etablere årsakssammenhenger: Når man søker å finne ut om en endring i en variabel (uavhengig variabel) forårsaker en effekt på en annen variabel (avhengig variabel), er kvantitativ eksperimentell forskning mest passende. For eksempel for å undersøke om en spesifikk pedagogisk intervensjon forbedrer elevresultater.
- Generalisering til bredere populasjoner: Når du vil trekke slutninger om en hel populasjon basert på et utvalg av den, brukes kvantitativ metodikk. For eksempel en undersøkelse som brukes på et representativt utvalg av en by for å forutsi oppfatningen til hele befolkningen i den byen.
- Sammenligning mellom grupper: Hvis målet er å sammenligne forskjeller mellom ulike grupper (for eksempel menn vs. kvinner, ulike aldersgrupper, ulike medisinske behandlinger), tilbyr kvantitativ metodikk verktøy for å gjøre disse sammenligningene objektivt og statistisk.
- Identifikasjon av mønstre og trender: På områder som sosiologi eller økonomi, hvor målet er å identifisere trender eller mønstre i store datasett.
- Validering av teorier: Når du har en spesifikk teori eller hypotese og du ønsker å validere den gjennom empiriske data.
- Prevalensstudier: Som forskning som søker å bestemme hyppigheten av et fenomen eller tilstand i en bestemt populasjon, for eksempel forekomsten av en sykdom i en geografisk region.
- Longitudinelle studier: Når du ønsker å observere og måle hvordan variabler eller relasjonene mellom dem endres over tid.
- Studier innen spesifikke områder: Mange disipliner, som psykologi, medisin, økonomi, utdanning og andre sosiale og naturlig, ofte ty til kvantitativ metodikk for å utføre empirisk forskning i deres Enger.
- Når presisjon og replikerbarhet er påkrevd: I situasjoner der det er viktig at resultatene er nøyaktige og at andre forskere kan replikere studien for å validere eller tilbakevise funnene.
- Databasert beslutningstaking: I næringslivet eller i offentlig politikk, der beslutninger må baseres på konkrete og etterprøvbare data.
Oppsummert, den kvantitativ metodikk brukes når fokus for forskningen er å kvantifisere dataene og anvende en eller annen form for analyse statistisk, som gir et strukturert rammeverk for å ta opp spesifikke spørsmål innen en lang rekke felt og sammenhenger.
